Spinal stenose årsaker, symptomer og behandling

Spinal stenose er en tilstand der plassforholdene i ryggmargskanalen blir for trange. Når ryggmargen eller nerverøttene kommer i klem, kan det gi smerter, nummenhet og redusert funksjon i armer eller bein. Tilstanden er vanligst hos eldre, men kan også ramme yngre personer med trange forhold i ryggen fra naturens side.

Kort forklart oppstår spinal stenose når benstrukturer, bånd og mellomvirvelskiver bygger seg på over tid og tar av plassen nervene trenger for å fungere normalt. Mange opplever da smerter ved gange eller når de står, mens plagene roer seg når de bøyer seg fremover eller setter seg ned.

Hva er spinal stenose, og hvorfor oppstår det?

Begrepet spinal stenos brukes om en trang ryggmargskanal, oftest i nakken (cervikal stenose) eller korsryggen (lumbal stenose. Hos de fleste skyldes tilstanden aldersforandringer i ryggen.

Med årene skjer flere endringer samtidig:

– Mellomvirvelskivene tørker ut og synker sammen
– Ledd og benstrukturer får påleiringer (artrose)
– Et bånd bak ryggmargen, ligamentum flavum, blir tykkere
– Muskulatur og støttevev rundt ryggen blir ofte svakere

Når dette kombineres, blir kanalen som rommer ryggmarg og nerverøtter gradvis trangere. Hos noen gir dette få eller ingen symptomer. Hos andre blir trykket så stort at nervevevet reagerer med smerte, svakhet og nummenhet.

Genetikk spiller også en rolle. Enkelte er født med snever ryggmargskanal og tåler derfor dårligere de naturlige aldersforandringene. Tidligere skader, operasjoner eller kraftig belastning over lang tid kan i tillegg øke risikoen.

Typiske symptomer fra nakke og korsrygg

Symptombildet avhenger av hvor i ryggen stenosen sitter, og hvor alvorlig trangheten er. Mange har hatt rygg- eller nakkesmerter i årevis før de merker mer spesifikke nevrologiske plager.

Når stenosen sitter i nakken (cervikal spinal stenose), ser man ofte:

– Nummenhet eller prikking i hender og fingre
– Svekket finmotorikk, for eksempel vansker med knapper eller penngrep
– Tyngdefølelse eller svakhet i armer
– Ustøhet ved gange, mer klønete bevegelser
– I alvorlige tilfeller tap av kontroll over blære eller tarm

Tranghet i korsryggen gir ofte et litt annet bilde. Mange beskriver:

– Smerter eller trykk i korsrygg som øker ved gange og ståing
– Utstrålende smerter ned i ett eller begge bein
– Nummenhet, prikking eller bomullsfornemmelse i føtter og legger
– Kraftsvekkelse i bein, særlig etter en stund på beina

Et typisk kjennetegn er gangproblemer: Pasienten kan kanskje sykle langt uten store smerter, men klarer bare å gå få meter før beina svikter eller begynner å verke. Smertene avtar gjerne når personen setter seg, bøyer seg fremover eller går i oppoverbakke. Denne formen for gangbesvær kalles ofte nevrogen claudicatio.

Varselsymptomer som krever rask vurdering, er plutselig kraftsvikt, problemer med å holde på urin eller avføring, eller raskt økende nummenhet i skrittregionen. Slike symptomer kan tyde på alvorlig trykk mot nervestrukturer og skal vurderes akutt.

Utredning og behandling fra avklaring til eventuelt kirurgi

For å stille diagnosen spinal stenose kombineres sykehistorie, klinisk undersøkelse og bildediagnostikk. Legen vil spørre om når plagene startet, hva som forverrer og lindrer, og hvordan gangfunksjonen har endret seg. Under undersøkelsen testes kraft, følelse, reflekser og balanse.

MR av ryggsøylen er gullstandarden for å påvise stenose. På MR-bildene kan man se hvor trangt det er rundt nervene, om det foreligger skiveprolaps i tillegg, og om det finnes andre strukturer som bidrar til kompresjon. CT og røntgen kan også brukes som supplement, særlig for å vurdere benstrukturer.

Behandlingen avhenger av:

– Grad av symptomer
– Hvor mye hverdagsfunksjonen er påvirket
– Funn på MR
– Alder, øvrig helse og aktivitetsnivå

Milde til moderate plager kan ofte håndteres med:

– Tilpasset fysisk aktivitet og gangtrening
– Fysioterapi med fokus på styrke, stabilitet og avlastende stillinger
– Smertestillende medisiner etter avtale med lege
– Endring av aktiviteter som gir mest belastning på ryggen

Målet er å holde deg så aktiv som mulig uten å provosere nervene unødig. Mange har god nytte av hyppige, korte turer fremfor få, lange økter. Å finne stillinger som bøyer ryggen lett fremover, kan ofte gi midlertidig lindring.

Når plagene er uttalte, og gangdistansen blir kort selv med tilpasninger, kan kirurgi være aktuelt. Operasjonen går i hovedsak ut på å rydde plass for nervene ved å fjerne påleiringer og fortykket båndvev, slik at trykket avlastes. Moderne teknikker gjør dette mulig gjennom relativt små snitt med minst mulig påvirkning av muskulaturen.

Målet med kirurgi er ikke å gi en ny rygg, men å bedre funksjonen og redusere smerter fra nervene. Mange opplever at gangdistansen øker betydelig og at nummenhet og utstrålende smerter avtar. Hvor mye nervene henter seg inn, avhenger blant annet av hvor lenge de har stått under press før inngrepet.

Som ved alle operasjoner finnes risiko for komplikasjoner, som blødning, infeksjon, nerveskade eller problemer knyttet til narkose. Disse hendelsene er sjeldne, men bør alltid gjennomgås grundig med kirurg før man tar en beslutning.

For personer som vurderer utredning eller behandling av spinal stenose hos erfarne nevrokirurger i Norge, kan Oslofjordklinikken i Sandvika være et aktuelt alternativ. Klinikken har lang erfaring med ryggkirurgi og tilbyr både vurdering og operasjon. Mer informasjon finnes på oslofjordklinikken eller via sandvika.oslofjordklinikken.no.